Motvind Sjonfjellet: Å etablere et vindkraftverk på Sjonfjellet er det absolutt motsatte av bærekraftig! 

[Establishing a wind power plant on Sjonfjellet is the absolute opposite of sustainable!]

Kvitfjell, Troms. Montering av 150 meter høye vindturbiner. Foto: Gudmund Sundlisæter

Gir ikke billigere strøm – overskudd selges ut

I Rana Blad 10 februar kunne vi lese at Njordr ønsker å etablere vindindustri på Sjonfjellet.

Daglig leder poengterer at alternativet til rask utbygging er høyere strømpriser. Det står nå 1392 vindturbiner og surrer og går langs hele kysten vår; noe som definitivt ikke har ført til reduksjon av strømregninga! Tvert imot, ny kraftproduksjon i Norge vil ikke ha noen positiv effekt på strømprisene fordi det norske markedet er tungt inne i det europeiske energimarkedet. Alternativ Energikommisjon (AEK) – Industriaksjonen. Totalt har Norge hele 17 strømforbindelser til 7 forskjellige land! Disse utenlandskablene brukes i all hovedsak til eksport av strøm.

Det sies at vi er avhengig av denne eksporten for å kunne importere kraft når vi får for lite her hjemme. For det første har vi hatt full forsyningssikkerhet siden 1993 da den 3.sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk. For det andre har vi per i dag et stort overskudd av strøm i Norge, rundt 15 TWh, og over halvparten av dette produseres i Nordland. Denne mengden strøm utgjør ca 23 % av Norges totale produksjon. Men alt overskuddet selges ut av Norge. For det Europeiske kraftmarkedet med et behov på rundt 3500 TWh utgjør dette et spøtt i havet. Men for oss nordmenn ville 15 TWh kunne spart oss for de enorme og irreversible naturødeleggelsene vindkraftutbygginger (1392 vindturbiner) har ført til! Vindkraftverk som har ført til store konflikter i lokalsamfunnet, reduserte boligverdier, fraflytning, raserte beiteområder og trekkruter for rein, forurenset drikkevann, ødelagte friluftsområder og store negative konsekvenser for reiselivsnæringa for å nevne noe.

Vi har ikke strømkrise

I 2021 og 2022 hadde vi en netto eksportert på ca 30 TWh. Vi har ikke en strømkrise i Norge når vi kan eksportere10 % av det vi produserer! Vi har en strømpriskrise der utenlandskablene er en stor del av årsaken! Å påstå at å rasere Sjonfjellet med 45 monsterturbiner vil få ned strømprisen, er en mildt sagt ulogisk løsning når vi allerede produserer langt mer kraft enn vi bruker! Og statistikkene viser at jo mer strøm vi produserer, jo mer strøm selges ut. Strøm er en handelsvare på børs og det meste av de store pengesummene knyttet opp mot vindkraft, ender i tillegg opp i utenlandske hender. Spør en Mosjø-væring om hen har fått billigere strøm etter etablering av Øyfjellet vindkraftverk? Svaret er nei! Statnett ivrer dessuten stort etter å øke overføring av kraft mellom nord og sør, det er bare et tidsspørsmål når vårt overskudd går sørover og videre inn i det store utenlands-sluket.

Ustabil kraft

Daglig leder i Njordr uttaler at styrken til vindkrafta er at den spiller på lag med vannkrafta. For å si det på en annen måte: Den svært ustabile vindkrafta (som produserer strøm under 30 % av tiden) er helt avhengig av annen kraft som balansekraft, da kraftproduksjonen stopper opp om det blåser for mye eller for lite! Dette er absolutt ingen styrke, men en av mange store svakheter ved vindkraft. Vannkraft kan derimot lagres i magasiner og brukes ved behov. Behovet for balansekraft vil derfor også sette ytterligere press på ny vassdragsutbygging, noe som er svært uheldig.

Krever masseproduksjon av metaller og forårsaker stor forurensning

Produksjonen av hver vindturbin krever flere titalls av tonn med metaller som kobber, bly, aluminium, jern, nikkel og sjeldne jordmetaller. Utvinning av disse metallene vil føre til en massiv økning av gruvedrift og ytterligere naturinngrep. For spesielt de sjeldne jordmetallene er fremstillingen også forbundet med store miljøødeleggelser da et tonn metaller fører til to tonn giftig avfall. Hver turbin krever også flere hundre tonn stål, en produksjon som er svært kraftkrevende der rundt halvparten produseres i Kina på kullkraft! Turbinvingene må byttes etter 15-20 år og utgjør et stort miljøproblem, da de i dag ikke kan gjenvinnes og må graves ned. Vindkraft kan på ingen måte kalles miljøvennlig kraft! I hver vindturbin lagres det dessuten 1000-vis av liter gir- og hydraulikkolje langt over bakkenivå. Ved lekkasjer vil olje kunne slynges utover store avstander av roterende vinger! Dette vil praktisk talt være umulig å rense opp og føre til forurensning av natur og drikkevann.

Det finnes gode alternativer

Det er ifølge NVE og Statnetts langsiktige markedsanalyser ingen fare for kraftkrise per nå, men videre elektrifisering av samfunnet og ny industri gjør at vi må øke tilgangen på strøm med lave CO2 utslipp på sikt. Til dette finnes det mange alternativer som ikke er så til de grader naturødeleggende og arealkrevende som vindkraft er. Energieffektivisering, ulike strømsparingstiltak, oppgradering av vannkraftverk, solenergi, jordvarme, bølge- og tidevannskraftverk for å nevne noe. Og samtidig stanse bruk av strøm til produksjon av kryptovaluta, da dette er store kraftsluk som på ingen måte kan forsvares! Alternativ Energikommisjon (a-ek.no)

Naturkrisen må tas på alvor

Vi må velge med omhu hva vi skal bruke krafta vår til og ta i bruk energikilder der en tar hensyn til at klimakrisen henger tett sammen med den pågående naturkrisen. En million arter i ferd med å dø ut og hovedårsaken er arealbeslag som følge av ulik menneskelig aktivitet. Nesten 50% av menneskeskapt CO2 tas opp og lagres av naturen selv! Det beste klimatiltaket er derfor å bevare naturen mest mulig intakt. Etablering av et vindkraftverk på Sjonfjellet er ensbetydende med fullstendig rasering av det som befinner seg av naturverdier i området og vil frigjøre store mengder CO2 samt ødelegge framtidige karbonbindere i trær, moser og lyng.

Vi redder ikke jorda ved å ødelegge den!

Er ikke bærekraftig

Til slutt uttaler daglig leder i Njordr at «vi er opptatt av at reindriftsnæringa på Helgeland skal være bærekraftig og at vindparken kan bygges samtidig som reindrifta blir ivaretatt på en god måte». Til det vil vi si at Sjonfjellet vil ikke lengre kunne brukes som beiteland om vindkraftverket blir en realitet, området vil være tapt for reindriftsutøvere for all framtid. Det sier seg selv med dekke av stein og betong, et voldsomt veinett og 45 monsterturbinger med blinkende lys. Dette gjelder dessuten ikke bare reindrifta men også for næringsutøvere med andre beitedyr. Å etablere et vindkraftverk på Sjonfjellet er det absolutt motsatte av bærekraftig!

Hvor mye norsk natur skal legges under betong for å forsyne et umettelig europeisk kraftmarked?

Styret i Motvind Sjonfjellet, Arnt-Ivar Lillevik (leder), May-Lene Meyer (nestleder), Merete Liberg, Hilde Sletten, Monica Strand, Rune Gullesen og Gunlaug Hauknes.